.png)
multiMORF V-VII er tre stykker for blåsere, elektronikk og lysdesign.
De er som radiosignaler av lyd sendt ut for lenge siden, noe dynamisk, klangfullt, kraftfullt og perforert som har drevet rundt i et tomrom i evigheter, men som plutselig oppdager ei luftlomme i jordas atmosfære der noen kan oppfatte signalenes eksistens. For hva er musikk idet den ikke lenger høres? Eksisterer den da fortsatt? Hvem skal den stumme musikken spørre hva klokka er? Enn si: Hva er musikk som ennå ikke er hørt, som fortsatt ikke er vekket til live? Hva gjør klokkene på Påskeøya, ved Kilimanjaro eller i Arkhangelsk da? Blir musikk i denne tilstanden en gjettelek?
- Øivind Hånes
Albumet multiMORF er en videreutvikling av Knut Vaages multiMORF-serie, (2007-13) der han og lyddesigner Thorolf Thuestad utviklet et hybrid akustisk/elektronisk lydbilde ved å utvide klangspekteret til instrumentene gjennom utstrakt bruk av elektronikk. Den kunstneriske ambisjonen er å la lyder og klanger fra de akustiske instrumentene transformeres gjennom elektroakustisk lyd, slik at det oppstår et samspill mellom elektronikken og de akustiske instrumentene, der de musikalske elementene hele tiden forandrer seg og antar nye former.
TEMATIKK
Elektronikk og kunstig intelligens spiller en stadig viktigere rolle i vårt samfunn. Vi blir mer og mer avhengige av elektroniske hjelpemidler for å mestre hverdagen og våre daglige gjøremål. Forholdet mellom mennesket og elektronikken, som iblant utarter seg til en kamp vi kan virke forhåndsbestemt til å tape, er et sentralt tema i multiMORF remix. Forholdet mellom akustisk lyd og elektroakustisk lyd, mellom videoopptak av naturlige lysfenomener og digitalt produserte lyssekvenser, blir her et bilde på forholdet mellom mennesket og elektronikken.
multiMORF remix har blitt utviklet i digitale forum, på tvers av stengte grenser under en langvarig pandemi. Den nordiske naturen utforskes som en mulig vei ut av krisen, på vei mot en verden der en kan leve i harmonisk symbiose med både naturen og elektronikken.
MULTIMORF V (20’) for solo trombone, (Ingebjørg Bruket) elektronikk, og 4 messingblåsere.
Gjennom elektronikken blandes lydopptak fra en foss med naturtonerekker fra trombonen, slik at en nyansert og klangrik fossedur oppstår. Trombonen spiller med mikrofon og ringmodulator, mens de øvrige messingblåserne er akustiske.
MULTIMORF VI (20’) for solo trompet, (Erlend Aagaard-Nilsen) elektronikk og 4 messingblåsere. Ved bruk av dynamiske mikrofoner oppfanges subtile lyder fra messinginstrumentene, som klikking fra ventiler, kysselyder med leppene og smakking med tunga. Ved å variere avstand til mikrofon og munnstykke skapes et nyansert og kreativt lydbilde som Thuestad bearbeider til en unik elektroakustisk lydvev.
multiMORF VII (20’) for messingkvintett og elektronikk ble urfremført på BrassWind 3.10.2021. Stykket er inspirert av rytmisk musikk, men messingblåserne beveger seg mellom å opptre synkront og usynkront med elektronikken. En etter en forlater musikerne det elektroakustiske lydbildet for å foreta en vandring, en akustisk solo. Når de vender hjem til ensemblet og det elektroakustiske lydbildet, blir de ”omfavnet” med en koral.
Knut Vaage, komponist
Thorolf Thuestad, elektronikk
NyNorsk Messingkvintett
Evelina Dembacke, lys- og videodesign (konsertversjon)
Erlend Aagaard-Nilsen, trompet
Jørgen Arnesen, trompet
Marie Solum Gran, horn
Ingebjørg Bruket, trombone
Berger Iver Færder, tuba
multiMORF VI (2020) for trompet, 4 messingblåsere, elektronikk og lys-/videodesign
multiMORF VII (2021) for messingkvintett, elektronikk og lys-/videodesign
multiMORF V (2020) for trombone, ekkokvartett, elektronikk og lys-/videodesign
Booklet tekst av Øivind Hånes
I begynnelsen var spørsmålet. Året etter at den chilenske poeten Pablo Neruda døde i 1973, kom det posthumt ut ei bok av bemerkelsesverdig enkelhet og samtidig inspirerende kompleksitet: Libro de las preguntas. Spørsmålenes bok. I denne lille teksten stiller han barnslige og naive spørsmål av typen:
- Hvis jeg var død uten å merke det, hvem spurte jeg da hva klokka var?
- Hvor kan en blind mann bo som er forfulgt av bier?
- Hvis gulfargen tar slutt, av hva ville vi lage brød?
multiMORF V-VII er tre stykker for blåsere, elektronikk og lysdesign. De er som radiosignaler av lyd sendt ut for lenge siden, noe dynamisk, klangfullt, kraftfullt og perforert som har drevet rundt i et tomrom i evigheter, men som plutselig oppdager ei luftlomme i jordas atmosfære der noen kan oppfatte signalenes eksistens. For hva er musikk idet den ikke lenger høres? Eksisterer den da fortsatt? Hvem skal den stumme musikken spørre hva klokka er? Enn si: Hva er musikk som ennå ikke er hørt, som fortsatt ikke er vekket til live? Hva gjør klokkene på Påskeøya, ved Kilimanjaro eller i Arkhangelsk da? Blir musikk i denne tilstanden en gjettelek?
multiMORF V-VII er en videreutvikling av Vaages multiMORF-serie (2007-13), der han og lyddesigner Thorolf Thuestad utviklet et hybrid elektroakustisk lydbilde ved å utvide klangspekteret til instrumentene gjennom utstrakt bruk av elektronikk. Lyder og klanger transformeres gjennom
elektroakustisk lyd og video, et samspill mellom ulike kunstformer der de musikalske elementene hele tiden forandrer seg og antar nye former. Stykkene har blitt utviklet i digitale forum, på tvers av stengte grenser under en langvarig pandemi. Den nordiske naturen utforskes som en mulig vei ut av krisen, på søken mot en verden der man kan leve i harmonisk symbiose med både natur og elektronikk. Lydopptak fra en foss blandes med trombonens naturtonerekker.
Blåserne komprimerer impulsene, for så plutselig å ekspandere dem og gi dem større plass og nye tilførsler. Kompresjon, ekspansjon, injeksjon, og alle varianter og rekkefølger av dette. Elektronikken kommer opp av en geysir og kaster om på rekkefølger, frekvenser og linjer; utveksler utbrudd, avbrudd og dynamikk. Det hele blir et nærværende bilde på en situasjon som plutselig ble usikker, noe som tvinger lytteren til å forkaste det som i forrige sekund virket som et gyldig svar, men som med ett blir til et nytt spørsmål av største viktighet.
John Cage er inne på noe av det samme, både i sin dypt originale musikk, men også i sine mangetydige skrifter, som hele tida oppfører seg som om de var nye begynnelser. Det er som om noen har en unik evne til å finne fram til naivitetens røtter, altså tilbake til det stedet alle voksne mennesker en gang kom fra: Den tidlige barndommen, oppvåkningen til en verden de ennå ikke kjenner rekkevidden av, men som de intuitivt aner finnes der ute. Uten hypervåkne sanser ville ikke barnet vokse opp, og med den samme graden av sanser, ville alle voksne dø. Det ville simpelthen blitt for mye å bære. Men en mellomting vil aldri skade.
Subtile lyder fra messinginstrumentene, som klikking fra ventiler, kysselyder med leppene og smakking med tunga, fanges opp. Ved å variere avstand til mikrofon og munnstykke skapes et nyansert lydbilde som Thuestad bearbeider til en unik skapning av elektroakustiske lydvever.
Men også rytmisk musikk: Messingblåserne beveger seg mellom å opptre synkront og usynkront med elektronikken. En etter en forlater de nynorske musikerne det elektroakustiske lydbildet for å foreta en vandring, en akustisk solo. Når de vender hjem til ensemblet og det elektroakustiske lydbildet, blir de omfavnet med en koral.
Det sies at kvaliteten på spørsmålet bestemmer kvaliteten på svaret, og med multiMORF V-VII har Knut Vaage klart å stille musikerne de avgjørende spørsmålene på riktig sted og til riktig tid. Istedenfor å si Hva var det jeg sa? velger han heller: Hva var det jeg spurte om? Det hele blir som ei stor elv der hvor den renner ut i havet: Vannmassene bøyer seg framover som munker i bønn og mottar havets velsignelse. Koral ved reisens slutt.
Dersom 60 minutter musikk kan si noe om både 60 millisekunder og seks milliarder år, er vi her inne på noe vidunderlig viktig, som det er opp til oss lyttere å bruke for hva det er verdt. multiMORF V-VII er både spørsmålet og svaret, uten å kreve fasitstatus på noen av punktene; musikken innynder seg i oss og overlater til lytterne å anvende lyden som et multiverktøy til forståelsen av en eksistens som i løpet av den timen verket varer – stykkets livsløp, fra kildene og helt ned til havet – tilfører oss noe inviterende, inspirerende og undrende.
Den som stiller spørsmål, skal få svar, ikke bare ett, men mange, noe som igjen avføder nye spørsmål både på innpust, utpust og i alle mellomsoner. Det finnes ingen avslutning, bare ubenyttede begynnelser. Vindene blåser videre på multiformatert vis, og de døde aner plutselig hvor de endelig kan stille spørsmålet om hvor mange kirker det er i himmelen.
Øivind Hånes
Comments